Apenesgårdens historie

Ole Rasmusen Apenæs​

Den 2. september 1789 overdro fru Marthe eiendommen til sønnen Ole Rasmussen Apenes. Han satt med den til 1819, da han solgte til staten, som på den tiden hadde bestemt å anlegge ny hovedstasjon for Marinen på disse kanter. 8000 spd. - eller 32000 kroner - betalte staten for eiendommen. Ole ble imidlertid boende på gården til 1822, da han kjøpte Gulli i Sem og flyttet dit Han døde der i 1859, 96 år gammel.

Ole Rasmussen Apenes var født her på Apenes 11. februar 1763. I årene mellom 1788 og 1793 var han soldat, deltok i et felttog i Bohuslen i 1788 og endte som furersersjant. Ett år efter at han hadde trukket seg tilbake fra soldatlivet, ble han utnevnt til lensmann og forliks kommissær i Borre.

​

Riksforsamlingen

Christian Frederik tok derfor et initiativ til en forsamling av representative borgere, som skulle komme sammen hos jernverkseier Carsten Anker på Eidsvold for å utarbeide en grunnlov for det nye Norge. På den tiden eksisterte ikke noe Vestfold fylke. Vi hadde grevskapene Larvik og Jarlsberg, som hver for seg sendte tre representanter til Eidsvold. Alle prestegjeldene i grevskapet valgte to valgmenn, som innen sin midte valgte sine representanter. For Borre prestegjeld ble valgmanns møtet holdt i Borre kirke, fredag 4. mars 1814, og der ble sogneprest Wettergreen og forliks kommissær Ole Apenes valgt. Valget for hele grevskapet foregikk på Rostad i Våle ti dager senere, altså 14. mars, og der ble vår Ole Apenes valgt til utsending for Jarlsberg grevskap sammen med greven selv, (Johan Caspar) Herman Wedel Jarlsberg og sorenskriver Gustav Peter Blom. Apenes var på denne tiden nesten femti år gammel og en av de eldste i Riksforsamlingen. (Den eldste var fogden Cloumann fra Bratsberg, som var 67 år gammel). Greven var 34 og Blom 29 år gammel.

Apenes spilte ingen fremtredende rolle på Eidsvold, han talte riktig nok varmt for bøndenes interesser, men stemte ellers med Wedel og Blom. De to gikk jo aktivt inn for en ordning med Sverige og deres fraksjon ble av den grunn kalt både unionsparti og svenskeparti. Wedel var født i Frankrike, og den svenske tronfølgeren - og den reelle drivkraften i svensk politikk, Carl Johan - var jo også franskmann.

​

Marinen overtar

I 1818 kom den kongelige resolusjonen som bestemmer at marinens nye hovedbase skal bygges på Horten. I den forbindelse kjøper staten opp all grunn rundt Indre havn. I forbindelse med salget ble det foretatt en besiktigelse av eiendommen, og derfor vet vi sånn omtrent hvordan gården så ut på det tidspunktet.

• Hovedbygningen inneholdt ti rom, inkludert to kjøkkener. Ett rom i annen etasje stod uinnredet. Det var fem dobbelte og en enkel kakkelovn i huset. Vinduene var bra, selv om mange ruter var gått i stykker. Selve bygningen var i god stand, bordkledt og malt og med tegl på taket. 

• Bryggerhusbygningen inneholdt i tillegg vognskur, som dog ikke var kledt. Men taksten var det over hele huset.

• Uthuset inneholdt låve og stall samt sauefjøs og grisehus og redskapsskjul. Bygningen var bordkledt på tre sider, men den begynte å bli dårlig enkelte steder, taket var utstyrt med tegl. 

 

I en beskrivelse over Mannens eiendommer fra 1882 beskrives husene på Apenes slik:

• Hovedbygningen, en 2-etasjes bygning av tømmerlaft, kledt uvendig med høvlede bord og tekket med teglhengt bordtak, har hele valmer og er 52 fot (16 m) lang, 29 fot (9 m) bred og 17 fot (5 m) høy. Bygningen inneholder i første etasje foruten gang med trapp, fire værelser samt kjøkken med komfyr og spiskammer. I annen etasje seks værelser med kakkelovn og gang med trapp til et sort tørkeloft med to takvinduer. Foran kjøkkendøren er et bislag av stenderverk. Under bygningen er det to kjellere med nedgang fra gårdsplassen, overdekket med luker. Rommene er på to nær, der er panelte - rappet og tapetsert eller oljemalte. Takene er rappet mellom bjelkene, gulvene er oljemalte.

• Bryggerhusbygningen er av stenderverk og inneholder strykekammer, stall og fjøs, utmurt og rappet låve. Lade og vognskur uten ifylling i fagene. Det hele kledt med høvlede, komposisjonsmalte bord og tekket med teglhengt bordtak. Gulvet i bryggerhuset av mursten og i strykeværelset av planker. Strykeværelset er forsynt med kakkelovn og har rustikpanelte og oljemalte vegger. Bygningen er 59,5 fot lang (18,7 m), 25 fot (3 m) bred. 

• På gårdsplassen utenfor kjøkkenet er det en matbod av utmurt stender verk med høvlet bordkledning og teglhengt bordtak, 15 fot (4,7 m) lang, 7 fot (2 m) bred. Dette var altså en frittliggende bygning, som lå opp mot Apenes bakken. Uthusbygningene lå ellers omtrent der hvor galleribygningen ligger i dag.

​

Videre het det i beskrivelsen fra 1882: Til boligen hører en have, som mot sideveien og syd har et plankegjerde av ru, komposisjons ­malte (maling med rugmel som bindemiddel) bord, 7 fot (2,2 m) høyt, mot gårdsrommet høvlet stakitt, malt med oljemaling. Gårdsrommet er mot landeveien forsynt med et 7 fot høyt gjerde med port, og mot øst med gjerde og stakitt port til løkken.

​

Epidemisykehus

I 1889 ble Apenes på Verftets anmodning omgjort til isolerings-lokale og epidemilasarett; ikke som noe selvstendig sykehus, men som en avdeling av Marinens sykehus. Frem til første verdenskrig ble denne bygningen brukt under ekstraordinære forhold med epidemiske sykdommer. Da ble det nedsatt en komite, som skulle utrede spørsmålet om et felles epidemisykehus for Staten og Horten kommune. Flere forslag ble diskutert, og komiteen la frem et forslag om at Apenes ble utbedret så det ble tjenlig som reserve-lasarett med plass for 20 voksne eller 26 barn. Det hele skulle koste 12500 kroner. Horten fikk da adgang til å innlegge epidemisk syke til en pris av 1,30 for barn under 15 år, døgnprisen for voksne pasienter var kr. 1,80. En av de verste epidemier i nyere tid er spanskesyken, som kom til landet i 1918 og krevde mange liv.

I 1923 ble det inngått en avtale mellom Marinen og kommunen om å ta i bruk 1. etasje av hovedbygningen til sykestuer for tuberkuløse. Samtidig ble det gitt tillatelse til å bygge en ligge hall i haven. Marinen skulle ha anledning til å legge inn sine tuberkulose­pasienter for en pris av 5 kr. pr døgn. Ved tilleggskontrakt av 1924 ble også annen etasje tatt i bruk som sykehus. Kommunen fikk også anledning til å disponere sidebygningen, den såkalte oppsynsmanns­- eller vaktmesterboligen, men den måtte ikke brukes som sykestuer.

Ligge- eller kur hallen, er det vel fortsatt mange som husker. Den lå omtrent der hvor galleribygningen ligger i dag. Det var en lang, smal bygning, 21 meter lang og 4 meter bred.

 

Okkupasjonen

Under okkupasjonen ble selvfølgelig Apenes rekvirert av tyskerne, som brukte bygningen her til u-båt skole. Selve u-båt ­stasjonen lå nede på Sølvkronestranden. Tyskerne trengte mer plass og bygde en brakke som lå på sydsiden (langs Apenes bakken) av hovedbygningen, og hvor det siden ble leiligheter.